Bruk av vevskultur

Mange planteslag angripes av skadegjørere som er umulig, eller svært vanskelig å bli kvitt med ved hjelp av kjemiske eller biologiske bekjempelsesmidler. Dette gjelder virus, bakterier, og sopp som opptrer systemisk i plantene. Arbeidet med å lage friskt plantemateriale ved hjelp av vevskultur går i prinsippet ut på å isolere og dyrke friskt vev fra infiserte planter. Den delen av planten som er minst angrepet av skadegjørere er vekstpunktet (meristem). Vevskulturen starter med meristemtipper fra skudd av kjerneplanter. Dette vekstpunktet, som blir lagt på et dyrkingsmedium på glass, danner utgangspunktet for produksjon av nye friske planter. Etter 6 - 8 uker har vekstpunket strekt seg og blir delt i mindre deler. Disse overføres til nye glass og etter 4 uker kan materialet deles på nytt. Dyrkingsmediet er tilsatt makroelementer, mikroelementer, vitaminer og veksthormoner og gjør at vi kan styre selv hvordan materialet skal vokse. Mediet som planter vokser på inneholder mye sukker. Dette er noe som også sopp er veldig glad i og det er derfor viktig at alt er sterilt når vi jobber med plantematerialet. Plantene vokser i klimarom hvor vi kan styre lys og temperatur. Vevskultur gir oss på denne måten muligheten til å lage flere tusen planter, som er genetisk like som opphavet og i tillegg er frie for alvorlige planteskadegjørere.

Plantene blir deretter priklet i veksthuset. Noen planter prikles direkte i torv. Andre planter trenger en behandling med et veksthormon som fremmer rotdanning og blir ikke priklet før plantene har begynt å danne røtter mens de står i vekstmedium på beger eller glass i klimarom.

Jordbærplanter settes på vekstmedium
Jordbærplanter settes på vekstmedium
Jordbærplanter på veskstmedium på glass
Jordbærplanter på veskstmedium på glass
Vevsformering i klimarom
Vevsformering i klimarom
Reagensrør med planter i startfasen på vevskulturen og arbeid i sterilbenk
Reagensrør med planter i startfasen på vevskulturen og arbeid i sterilbenk